top of page
Miljø

MILJØ

Byggefasen

Dimensjonene på anlegget gjør at behovet for bruk av maskiner blir vesentlig lavere enn mange andre anlegg. Omfang av terrenginngrep er lavt, da terrengsykling av natur er slik at man følger terrenget.

Driftsfasen

Etter at anlegget er tatt i bruk, vil utslipp være tilnærmet lik null. Det er ingen energikrevende driftsoppgaver som trekker ressurser som påvirker miljøet, hverken lokalt eller globalt. Det er ingen skadelige utslipp fra aktiviteten i seg selv.

SIKKERHET

Terrengsykling er alltid forbundet med en viss risiko. Anlegget er åpent for almuen, og derfor bygges det inn passiv sikkerhet som hensyntar  både utøverne selv og andre brukere av området.

Utøvernes sikkerhet:

  • Nedkjøringer på sti bygges slik at de “brytes opp” med korte motbakker. Dermed oppnås en naturlig fartsreduksjon, og den faktiske hastigheten blir aldri like høy på stiene som på grusveier. Skadepotensialet ved velt er derfor betydelig lavere enn ved sykling på grusveier, eller på stier som ikke er tilrettelagt på samme måte.

  • Vanskelige og krevende partier skal alltid ha en enklere og ufarlig alternativ linje

  • Løypa merkes slik at man vet hva som er lette, og hva som er vanskelige partier

  • Hopplinjer: Det blir ikke bygd ekstreme hopp slik man finner i anlegg for downhill-sykling. Hoppene i dette anlegg bygges slik at man 1) må være fysisk sterk, og i tillegg ha god teknikk, for å være i stand til å overhoppe (dvs. lande på flata etter landingen). 2) Dersom man overhopper, så har man ikke mer høyde enn at den eneste konsekvensen er at man taper fart. 3) Hoppene kan kjøres med lav fart, og da triller man bare over.

  • Løyper og linjer bygges slik at farten styres (til riktig nivå) før tekniske partier, slik at man ikke kommer inn med for høy fart

  • Elementer som bygges av treverk (f.eks. bruer) skal anlegges slik at man ikke må svinge eller bremse på dette underlaget. Generelt sett skal bruk av treverk begrenses, da dette blir glatt når det er fuktig.

Andres sikkerhet​

  • I den grad skitraséer er en del av sykkelløypa, skal dette være i oppoverbakker. Dermed unngår man høy fart i skitrasé, og man reduserer risiko både for konfikter med andre og for singelulykker.

  • Der hvor sykkelløypen munner ut på skitrasé, grusvei el.l., lages et fartsdempende tiltak. Dette kan være en skarp sving, kort motbakke el.l. slik at syklisten tvinges til å redusere farten.

  • Under konkurranser vil all krysning av «Hestveien» foregå på stadionområdet.

  • Siktlinjer: Lavtvoksende skog og greiner inntil løypene fjernes, slik at man alltid ser langt nok til å kunne bremse ned ved uforutsette situasjoner. 

Sikkerhet

SIKKERHET:

SIKTLINJER

Fjerning av lavtvoksende skog for å unngå blinde svinger i løypa. 

MILJØ:

BESKJEDNE TERRENG-INNGREP

Gode stier for terrengsykling følger terrengets kurvaturer

bottom of page